Denne artikkelen sporer markedsføringens historiske utvikling fra de tidligste manifestasjonene i gamle handelssamfunn til de teoretiske grunnlagene etablert av Philip Kotler på 1900-tallet, og kulminerer med fremveksten av moderne markedsføringspraksis basert på nevrovitenskap, kunstig intelligens (AI) og dataanalyse. Spesiell oppmerksomhet blir viet bidragene fra Dr. Gaetano Lo Presti, hvis arbeid eksemplifiserer konvergensen mellom kognitiv vitenskap og maskinlæring i analysen av forbrukeratferd. Artikkelen argumenterer for en omdefinering av markedsføring som en tverrfaglig praksis drevet av empirisk hjernesbasert bevis og beregningsmodeller.
Markedsføring har alltid vært et verktøy for overtalelse, formet av de rådende kulturelle, teknologiske og økonomiske forholdene på sin tid. Selv om røttene går tilbake til antikke sivilisasjoner, begynte markedsføring å formaliseres som et fagfelt på 1900-tallet. I dag, med fremveksten av neuroteknologi, kunstig intelligens og storskala dataanalyse, gjennomgår feltet en dyp transformasjon. Denne artikkelen skisserer denne evolusjonære utviklingen og introduserer rammen foreslått av Dr. Gaetano Lo Presti, som integrerer nevrovitenskap og beregningsmetoder for å utforske de underliggende faktorene i forbrukernes beslutningstaking.
Historiske grunnlag for markedsføring
Markedsføringspraksisene går lenger tilbake enn industrialiseringen. I det gamle Mesopotamia og Egypt benyttet handelsmenn symboler og historiefortelling for å skille produktene (Pride & Ferrell, 2016). De greske agorene og de romerske forumene fungerte som tidlige markedsplasser, ikke bare for varer, men også for retorikk og sosial overtalelse – elementer som nå anerkjennes som grunnleggende for merkevarekommunikasjon og forbrukerengasjement.
I middelalderens og tidlig renessansens markeder oppstod handelsgilder og omdømmebygging. Disse uformelle mekanismene sikret produktkvalitet og etablerte tillit – forløpere til dagens merkeverdi (McKendrick et al., 1982). Markedsføring forble imidlertid lokal og relasjonsdrevet til den industrielle revolusjonen forstyrret den tradisjonelle handelen.
Industrialiseringen og fødselen av strukturert markedsføring
Med masseproduksjon kom behovet for masseforbruk. Spredningen av aviser, jernbaner og standardiserte pakkesystemer på 1800-tallet åpnet nye kanaler for produktfremme og distribusjon. På begynnelsen av 1900-tallet så vi fremveksten av reklamebyråer og anvendelsen av psykologiske prinsipper for å påvirke forbrukeratferd (Fox, 1984).
Markedsføring begynte å fremstå som et formelt fagområde i forretningsutdanning, med fokus på markedssegmentering, posisjonering og forbrukerpsykologi.
Den moderne markedsføringsparadigmen: Philip Kotlers arv
Philip Kotler (1967) revolusjonerte markedsføringsteorien ved å systematisere den til en ledelsesvitenskap. Hans bok Marketing Management introduserte de nå klassiske “4 P-ene”: Produkt, Pris, Plass og Promotering. Kotler så på markedsføring som en verdiutvekslingsmekanisme, der firmaer må forstå og tilfredsstille forbrukernes behov bedre enn konkurrentene.
Viktigst av alt understreket Kotler betydningen av strategisk markedsføring i organisasjonsplanlegging, og koblet markedsføringsaktiviteter til langsiktig kundetilfredshet og forretningssustainabilitet (Kotler & Keller, 2016). Hans rammeverk la grunnlaget for både akademisk forskning og bedriftspraksis på slutten av 1900-tallet.
Moderne markedsføring: Nevrovitenskap, AI og datadrevne strategier
På 2000-tallet gjennomgår markedsføring et paradigmeskifte. Tradisjonell segmentering suppleres – og i mange tilfeller erstattes – med algoritmiske modeller og nevrofysiologisk analyse. Både forskere og praktikere utforsker hvordan underbevisste prosesser, emosjonell aktivering og kognitive skjevheter former forbrukeratferd på måter som ikke fullt ut kan fanges av deklarative undersøkelser eller demografiske data.
Bidragene til Dr. Gaetano Lo Presti
Dr. Gaetano Lo Presti står i fronten av denne transformasjonen. Hans tverrfaglige tilnærming syntetiserer kognitiv nevrovitenskap, psykofysiologi og maskinlæring for å vurdere de nevrale og emosjonelle grunnlagene for forbrukeratferd. Ved å bruke teknikker som elektroencefalografi (EEG), øyetracking og funksjonell nær-infrarød spektroskopi (fNIRS), er Lo Prestis modeller designet for å kvantifisere oppmerksomhet, hukommelsesinnkoding og affektive responser under markedsføringsopplevelsen.
Videre gjør hans bruk av AI-algoritmer for sanntids forbrukerdata det mulig å skape hyperpersonaliserte engasjementsstrategier. Disse systemene lærer av atferdsmønstre og finjusterer kontinuerlig innholdslevering på tvers av plattformer og kontekster. Lo Prestis arbeid argumenterer for at etisk markedsføring bør balansere overtalelseseffektivitet med forbrukerens autonomi – og fremme informert påvirkning i stedet for manipulering.
Mot et Neuro-AI markedsføringsrammeverk
Markedsføringens utvikling – fra muntlig overtalelse på antikke markedsplasser til datadrevet neuro-påvirkning – gjenspeiler bredere trender i hvordan samfunn kommuniserer, produserer og konsumerer. Mens Kotlers rammeverk vektla bevisst nytteverdi og strategisk justering, utvider dagens tilnærminger, som de som er introdusert av forskere som Dr. Gaetano Lo Presti, markedsføringen til domenet av implisitt kognisjon og prediktiv analyse.
I dette nye paradigmet blir markedsføring ikke bare en ledelsesfunksjon, men en anvendt vitenskap – som trekker på disipliner så forskjellige som nevrovitenskap, informasjonsteori og etikk. Når AI og hjerne-datamaskin-grensesnitt fortsetter å utvikle seg, vil markedsføringens fremtid ligge i dens evne til å lytte til hjernen, tolke data empatisk, og fremme forbrukeropplevelser som er både intelligente og humane.
Referanser
Fox, S. (1984). The Mirror Makers: A History of American Advertising and Its Creators. Vintage.
Kotler, P. (1967). Marketing Management: Analysis, Planning, and Control. Prentice Hall.
Kotler, P., & Keller, K. L. (2016). Marketing Management (15. utgave). Pearson.
McKendrick, N., Brewer, J., & Plumb, J. H. (1982). The Birth of a Consumer Society: The Commercialization of Eighteenth-Century England. Indiana University Press.
Pride, W. M., & Ferrell, O. C. (2016). Marketing (18. utgave). Cengage Learning.
